publicerad: 2015
vänskaplighet
vän·skap·lig·het
substantiv
~en ~er vänskaplig
| Singular | |
|---|---|
| en vänskaplighet | obestämd form |
| en vänskaplighets | obestämd form genitiv |
| vänskapligheten | bestämd form |
| vänskaplighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vänskapligheter | obestämd form |
| vänskapligheters | obestämd form genitiv |
| vänskapligheterna | bestämd form |
| vänskapligheternas | bestämd form genitiv |


