publicerad: 2015
väsentlighet
väsent·lig·het
[väsen´t‑ el. väsen`t‑]
substantiv
~en ~er väsentlig
| Singular | |
|---|---|
| en väsentlighet | obestämd form |
| en väsentlighets | obestämd form genitiv |
| väsentligheten | bestämd form |
| väsentlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| väsentligheter | obestämd form |
| väsentligheters | obestämd form genitiv |
| väsentligheterna | bestämd form |
| väsentligheternas | bestämd form genitiv |


