publicerad: 2015
validitet
val·id·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en 1 ett tests förmåga att mäta det som det är avsett att mäta2 ⟨jur.⟩ giltighet
| Singular | |
|---|---|
| en validitet | obestämd form |
| en validitets | obestämd form genitiv |
| validiteten | bestämd form |
| validitetens | bestämd form genitiv |


