publicerad: 2015
varsel
varsel
[va´rsel el. vars´el]
substantiv
varslet; pl. ~, best. pl. varslen • förebud; förvarning särsk. om permitteringar
| Singular | |
|---|---|
| ett varsel | obestämd form |
| ett varsels | obestämd form genitiv |
| varslet | bestämd form |
| varslets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| varsel | obestämd form |
| varsels | obestämd form genitiv |
| varslen | bestämd form |
| varslens | bestämd form genitiv |


