publicerad: 2015
ynnest
ynn·est
[yn´‑]
substantiv
~en ~ar • gunst, bevis på välvilja
| Singular | |
|---|---|
| en ynnest | obestämd form |
| en ynnests | obestämd form genitiv |
| ynnesten | bestämd form |
| ynnestens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ynnestar | obestämd form |
| ynnestars | obestämd form genitiv |
| ynnestarna | bestämd form |
| ynnestarnas | bestämd form genitiv |


