publicerad: 2015
ynkedom
ynke·dom
substantiv
~en ~ar • ynklig ofta klandervärd företeelse: det är ynkedom att ingen hjälpte den gamla damen
| Singular | |
|---|---|
| en ynkedom | obestämd form |
| en ynkedoms | obestämd form genitiv |
| ynkedomen | bestämd form |
| ynkedomens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ynkedomar | obestämd form |
| ynkedomars | obestämd form genitiv |
| ynkedomarna | bestämd form |
| ynkedomarnas | bestämd form genitiv |


