publicerad: 2015
yrkeskollega
yrk·es|kol·lega
substantiv
~n; pl. ‑kollegor el. ‑kolleger yrke 1 kollega
Singular | |
---|---|
en yrkeskollega | obestämd form |
en yrkeskollegas | obestämd form genitiv |
yrkeskollegan | bestämd form |
yrkeskollegans | bestämd form genitiv |
Plural | |
yrkeskollegor (yrkeskolleger) | obestämd form |
yrkeskollegors (yrkeskollegers) | obestämd form genitiv |
yrkeskollegorna (yrkeskollegerna) | bestämd form |
yrkeskollegornas (yrkeskollegernas) | bestämd form genitiv |