publicerad: 2015
ambiguitet
ambigu·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • flertydighet
| Singular | |
|---|---|
| en ambiguitet | obestämd form |
| en ambiguitets | obestämd form genitiv |
| ambiguiteten | bestämd form |
| ambiguitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ambiguiteter | obestämd form |
| ambiguiteters | obestämd form genitiv |
| ambiguiteterna | bestämd form |
| ambiguiteternas | bestämd form genitiv |


