publicerad: 2015
betänkande
be·tänk·ande
substantiv
~t ~n 1 eftertanke; utan betänkande spontant2 resultat av utredning
| Singular | |
|---|---|
| ett betänkande | obestämd form |
| ett betänkandes | obestämd form genitiv |
| betänkandet | bestämd form |
| betänkandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| betänkanden | obestämd form |
| betänkandens | obestämd form genitiv |
| betänkandena | bestämd form |
| betänkandenas | bestämd form genitiv |


