publicerad: 2015
betodlare
bet|odl·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑odlarna • till 1beta 1 odlare
| Singular | |
|---|---|
| en betodlare | obestämd form |
| en betodlares | obestämd form genitiv |
| betodlaren | bestämd form |
| betodlarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| betodlare | obestämd form |
| betodlares | obestämd form genitiv |
| betodlarna | bestämd form |
| betodlarnas | bestämd form genitiv |


