publicerad: 2015
brännspegel
bränn|spegel
substantiv
~n ‑speglar • till bränna 2,3 spegel
| Singular | |
|---|---|
| en brännspegel | obestämd form |
| en brännspegels | obestämd form genitiv |
| brännspegeln | bestämd form |
| brännspegelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brännspeglar | obestämd form |
| brännspeglars | obestämd form genitiv |
| brännspeglarna | bestämd form |
| brännspeglarnas | bestämd form genitiv |


