publicerad: 2015
brukskontor
bruks|kont·or
substantiv
~et; pl. ~ • till bruk 3 kontor
| Singular | |
|---|---|
| ett brukskontor | obestämd form |
| ett brukskontors | obestämd form genitiv |
| brukskontoret | bestämd form |
| brukskontorets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brukskontor | obestämd form |
| brukskontors | obestämd form genitiv |
| brukskontoren | bestämd form |
| brukskontorens | bestämd form genitiv |


