publicerad: 2015
cabriolet
cabri·ol·et
[‑ole´]
substantiv
~en [‑e´n]; pl. ~er • personbil med sufflett
| Singular | |
|---|---|
| en cabriolet | obestämd form |
| en cabriolets | obestämd form genitiv |
| cabrioleten | bestämd form |
| cabrioletens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| cabrioleter | obestämd form |
| cabrioleters | obestämd form genitiv |
| cabrioleterna | bestämd form |
| cabrioleternas | bestämd form genitiv |


