publicerad: 2015
determinist
de·term·in·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er determinism
| Singular | |
|---|---|
| en determinist | obestämd form |
| en determinists | obestämd form genitiv |
| deterministen | bestämd form |
| deterministens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| determinister | obestämd form |
| deterministers | obestämd form genitiv |
| deterministerna | bestämd form |
| deterministernas | bestämd form genitiv |


