publicerad: 2015
diakrit
dia·krit
[‑kri´t]
substantiv
~en ~er • diakritiskt tecken
| Singular | |
|---|---|
| en diakrit | obestämd form |
| en diakrits | obestämd form genitiv |
| diakriten | bestämd form |
| diakritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| diakriter | obestämd form |
| diakriters | obestämd form genitiv |
| diakriterna | bestämd form |
| diakriternas | bestämd form genitiv |


