publicerad: 2015
dioskur
dioskur
[diosku´r]
substantiv
~en ~er • två dioskurer ett oskiljaktigt kamratpar
| Singular | |
|---|---|
| en dioskur | obestämd form |
| en dioskurs | obestämd form genitiv |
| dioskuren | bestämd form |
| dioskurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dioskurer | obestämd form |
| dioskurers | obestämd form genitiv |
| dioskurerna | bestämd form |
| dioskurernas | bestämd form genitiv |


