publicerad: 2015
docent
doc·ent
[‑en´t]
substantiv
~en ~er • universitetslärare med hög forskningskompetens
| Singular | |
|---|---|
| en docent | obestämd form |
| en docents | obestämd form genitiv |
| docenten | bestämd form |
| docentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| docenter | obestämd form |
| docenters | obestämd form genitiv |
| docenterna | bestämd form |
| docenternas | bestämd form genitiv |


