publicerad: 2015
fint
fint
substantiv
~en ~er • låtsad stöt vid fäktning; vilseledande manöver; knep, list
| Singular | |
|---|---|
| en fint | obestämd form |
| en fints | obestämd form genitiv |
| finten | bestämd form |
| fintens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| finter | obestämd form |
| finters | obestämd form genitiv |
| finterna | bestämd form |
| finternas | bestämd form genitiv |


