publicerad: 2015
gubbe
gubbe
substantiv
~n gubbar • gammal man; den gubben går inte det försöket att luras lyckas inte
| Singular | |
|---|---|
| en gubbe | obestämd form |
| en gubbes | obestämd form genitiv |
| gubben | bestämd form |
| gubbens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gubbar | obestämd form |
| gubbars | obestämd form genitiv |
| gubbarna | bestämd form |
| gubbarnas | bestämd form genitiv |


