publicerad: 2015
guskare
gusk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. guskarna guska
| Singular | |
|---|---|
| en guskare | obestämd form |
| en guskares | obestämd form genitiv |
| guskaren | bestämd form |
| guskarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| guskare | obestämd form |
| guskares | obestämd form genitiv |
| guskarna | bestämd form |
| guskarnas | bestämd form genitiv |


