publicerad: 2015
hemhörighet
hem|hör·ig·het
substantiv
~en ~er hemmahörande
| Singular | |
|---|---|
| en hemhörighet | obestämd form |
| en hemhörighets | obestämd form genitiv |
| hemhörigheten | bestämd form |
| hemhörighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hemhörigheter | obestämd form |
| hemhörigheters | obestämd form genitiv |
| hemhörigheterna | bestämd form |
| hemhörigheternas | bestämd form genitiv |


