publicerad: 2015
klorit
klor·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • ett glimmerliknande silikatmineral; salt av klorsyrlighet
| Singular | |
|---|---|
| en klorit | obestämd form |
| en klorits | obestämd form genitiv |
| kloriten | bestämd form |
| kloritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kloriter | obestämd form |
| kloriters | obestämd form genitiv |
| kloriterna | bestämd form |
| kloriternas | bestämd form genitiv |


