publicerad: 2015
konkrement
kon·kre·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • stenliknande bildning i kroppshålighet
| Singular | |
|---|---|
| ett konkrement | obestämd form |
| ett konkrements | obestämd form genitiv |
| konkrementet | bestämd form |
| konkrementets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konkrement | obestämd form |
| konkrements | obestämd form genitiv |
| konkrementen | bestämd form |
| konkrementens | bestämd form genitiv |


