publicerad: 2015
konkordat
kon·kord·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • avtal mellan stat och kyrka vanl. romersk-katolska kyrkan
| Singular | |
|---|---|
| ett konkordat | obestämd form |
| ett konkordats | obestämd form genitiv |
| konkordatet | bestämd form |
| konkordatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konkordat | obestämd form |
| konkordats | obestämd form genitiv |
| konkordaten | bestämd form |
| konkordatens | bestämd form genitiv |


