publicerad: 2015
läkarintyg
läk·ar|in·tyg
substantiv
~et; pl. ~ läkare intyg
| Singular | |
|---|---|
| ett läkarintyg | obestämd form |
| ett läkarintygs | obestämd form genitiv |
| läkarintyget | bestämd form |
| läkarintygets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| läkarintyg | obestämd form |
| läkarintygs | obestämd form genitiv |
| läkarintygen | bestämd form |
| läkarintygens | bestämd form genitiv |


