publicerad: 2015
legat
1leg·at
[‑a´t]
substantiv
~en ~er • påvligt sändebud
| Singular | |
|---|---|
| en legat | obestämd form |
| en legats | obestämd form genitiv |
| legaten | bestämd form |
| legatens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| legater | obestämd form |
| legaters | obestämd form genitiv |
| legaterna | bestämd form |
| legaternas | bestämd form genitiv |
2leg·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • testamentsgåva; testamentsförordnande
| Singular | |
|---|---|
| ett legat | obestämd form |
| ett legats | obestämd form genitiv |
| legatet | bestämd form |
| legatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| legat | obestämd form |
| legats | obestämd form genitiv |
| legaten | bestämd form |
| legatens | bestämd form genitiv |
legat
se under ligga


