publicerad: 2015
majestät
majestät
[majestä´t]
substantiv
~et; pl. ~er el. ~ • Ers Majestät som tilltal till regent
| Singular | |
|---|---|
| ett majestät | obestämd form |
| ett majestäts | obestämd form genitiv |
| majestätet | bestämd form |
| majestätets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| majestäter (majestät) | obestämd form |
| majestäters (majestäts) | obestämd form genitiv |
| majestäterna (majestäten) | bestämd form |
| majestäternas (majestätens) | bestämd form genitiv |


