publicerad: 2015
marsk
1marsk
substantiv
~en ~ar • i äldre tid: en hög ämbetsman
| Singular | |
|---|---|
| en marsk | obestämd form |
| en marsks | obestämd form genitiv |
| marsken | bestämd form |
| marskens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| marskar | obestämd form |
| marskars | obestämd form genitiv |
| marskarna | bestämd form |
| marskarnas | bestämd form genitiv |
2marsk
substantiv
~en ~er • sankt kustland
| Singular | |
|---|---|
| en marsk | obestämd form |
| en marsks | obestämd form genitiv |
| marsken | bestämd form |
| marskens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| marsker | obestämd form |
| marskers | obestämd form genitiv |
| marskerna | bestämd form |
| marskernas | bestämd form genitiv |


