publicerad: 2015
nautiker
naut·ik·er
[nau´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ nautik
| Singular | |
|---|---|
| en nautiker | obestämd form |
| en nautikers | obestämd form genitiv |
| nautikern | bestämd form |
| nautikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nautiker | obestämd form |
| nautikers | obestämd form genitiv |
| nautikerna | bestämd form |
| nautikernas | bestämd form genitiv |


