publicerad: 2015
ointaglighet
o|in·tag·lig·het
substantiv
~en ointaglig
| Singular | |
|---|---|
| en ointaglighet | obestämd form |
| en ointaglighets | obestämd form genitiv |
| ointagligheten | bestämd form |
| ointaglighetens | bestämd form genitiv |


