publicerad: 2015
ointresse
o|intr·esse
substantiv
~t ~n • till intresse 1 o- 1
| Singular | |
|---|---|
| ett ointresse | obestämd form |
| ett ointresses | obestämd form genitiv |
| ointresset | bestämd form |
| ointressets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ointressen | obestämd form |
| ointressens | obestämd form genitiv |
| ointressena | bestämd form |
| ointressenas | bestämd form genitiv |


