publicerad: 2015
polygon
poly·gon
[‑gå´n]
substantiv
~en ~er • månghörning
| Singular | |
|---|---|
| en polygon | obestämd form |
| en polygons | obestämd form genitiv |
| polygonen | bestämd form |
| polygonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polygoner | obestämd form |
| polygoners | obestämd form genitiv |
| polygonerna | bestämd form |
| polygonernas | bestämd form genitiv |


