publicerad: 2015
positivitet
pos·it·iv·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • särsk. till 1positiv 2
| Singular | |
|---|---|
| en positivitet | obestämd form |
| en positivitets | obestämd form genitiv |
| positiviteten | bestämd form |
| positivitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| positiviteter | obestämd form |
| positiviteters | obestämd form genitiv |
| positiviteterna | bestämd form |
| positiviteternas | bestämd form genitiv |


