publicerad: 2015
rättsläge
rätts|läge
substantiv
~t ~n • till 3rätt 1 läge
| Singular | |
|---|---|
| ett rättsläge | obestämd form |
| ett rättsläges | obestämd form genitiv |
| rättsläget | bestämd form |
| rättslägets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rättslägen | obestämd form |
| rättslägens | obestämd form genitiv |
| rättslägena | bestämd form |
| rättslägenas | bestämd form genitiv |


