publicerad: 2015
rättsläkare
rätts|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna • till 3rätt 1 läkare
| Singular | |
|---|---|
| en rättsläkare | obestämd form |
| en rättsläkares | obestämd form genitiv |
| rättsläkaren | bestämd form |
| rättsläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rättsläkare | obestämd form |
| rättsläkares | obestämd form genitiv |
| rättsläkarna | bestämd form |
| rättsläkarnas | bestämd form genitiv |


