publicerad: 2015
resolution
re·sol·ut·ion
substantiv
~en ~er • beslut; samfällt uttalande
| Singular | |
|---|---|
| en resolution | obestämd form |
| en resolutions | obestämd form genitiv |
| resolutionen | bestämd form |
| resolutionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| resolutioner | obestämd form |
| resolutioners | obestämd form genitiv |
| resolutionerna | bestämd form |
| resolutionernas | bestämd form genitiv |


