publicerad: 2015
rudiment
rudi·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • outvecklat organ; obetydlig rest av ngt
| Singular | |
|---|---|
| ett rudiment | obestämd form |
| ett rudiments | obestämd form genitiv |
| rudimentet | bestämd form |
| rudimentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rudiment | obestämd form |
| rudiments | obestämd form genitiv |
| rudimenten | bestämd form |
| rudimentens | bestämd form genitiv |


