publicerad: 2015
ruterknekt
ruter|knekt
substantiv
~en ~ar • till knekt 2 1ruter
| Singular | |
|---|---|
| en ruterknekt | obestämd form |
| en ruterknekts | obestämd form genitiv |
| ruterknekten | bestämd form |
| ruterknektens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ruterknektar | obestämd form |
| ruterknektars | obestämd form genitiv |
| ruterknektarna | bestämd form |
| ruterknektarnas | bestämd form genitiv |


