publicerad: 2015
sällsamhet
säll·sam·het
substantiv
~en ~er sällsam
| Singular | |
|---|---|
| en sällsamhet | obestämd form |
| en sällsamhets | obestämd form genitiv |
| sällsamheten | bestämd form |
| sällsamhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sällsamheter | obestämd form |
| sällsamheters | obestämd form genitiv |
| sällsamheterna | bestämd form |
| sällsamheternas | bestämd form genitiv |


