publicerad: 2015
säregenhet
sär|egen·het
substantiv
~en ~er säregen
| Singular | |
|---|---|
| en säregenhet | obestämd form |
| en säregenhets | obestämd form genitiv |
| säregenheten | bestämd form |
| säregenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| säregenheter | obestämd form |
| säregenheters | obestämd form genitiv |
| säregenheterna | bestämd form |
| säregenheternas | bestämd form genitiv |


