publicerad: 2015
stadskontor
stads|kont·or
substantiv
~et; pl. ~ • ofta: den centrala förvaltningen i en kommun
| Singular | |
|---|---|
| ett stadskontor | obestämd form |
| ett stadskontors | obestämd form genitiv |
| stadskontoret | bestämd form |
| stadskontorets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stadskontor | obestämd form |
| stadskontors | obestämd form genitiv |
| stadskontoren | bestämd form |
| stadskontorens | bestämd form genitiv |


