publicerad: 2015
strykrum
stryk|rum
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men stryka 3 1rum 1
| Singular | |
|---|---|
| ett strykrum | obestämd form |
| ett strykrums | obestämd form genitiv |
| strykrummet | bestämd form |
| strykrummets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| strykrum | obestämd form |
| strykrums | obestämd form genitiv |
| strykrummen | bestämd form |
| strykrummens | bestämd form genitiv |


