publicerad: 2015
stubbe
stubbe
substantiv
~n stubbar • återstod av träd efter nedhuggning; på stubben ⟨vard.⟩ genast, ögonblickligen
| Singular | |
|---|---|
| en stubbe | obestämd form |
| en stubbes | obestämd form genitiv |
| stubben | bestämd form |
| stubbens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stubbar | obestämd form |
| stubbars | obestämd form genitiv |
| stubbarna | bestämd form |
| stubbarnas | bestämd form genitiv |


