publicerad: 2015
supermakt
super|makt
substantiv
~en ~er • militärt överlägsen stormakt; till makt 2
| Singular | |
|---|---|
| en supermakt | obestämd form |
| en supermakts | obestämd form genitiv |
| supermakten | bestämd form |
| supermaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| supermakter | obestämd form |
| supermakters | obestämd form genitiv |
| supermakterna | bestämd form |
| supermakternas | bestämd form genitiv |


