publicerad: 2015
surkulla
sur|kulla
substantiv
~n ‑kullor • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en surkulla | obestämd form |
| en surkullas | obestämd form genitiv |
| surkullan | bestämd form |
| surkullans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| surkullor | obestämd form |
| surkullors | obestämd form genitiv |
| surkullorna | bestämd form |
| surkullornas | bestämd form genitiv |


