publicerad: 2015
systematiker
syst·em·at·ik·er
[‑a´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ systematik
| Singular | |
|---|---|
| en systematiker | obestämd form |
| en systematikers | obestämd form genitiv |
| systematikern | bestämd form |
| systematikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| systematiker | obestämd form |
| systematikers | obestämd form genitiv |
| systematikerna | bestämd form |
| systematikernas | bestämd form genitiv |


