publicerad: 2015
tir
tir
substantiv
~en ~ar • spiralgående ränna mellan parter i tågvirke
| Singular | |
|---|---|
| en tir | obestämd form |
| en tirs | obestämd form genitiv |
| tiren | bestämd form |
| tirens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tirar | obestämd form |
| tirars | obestämd form genitiv |
| tirarna | bestämd form |
| tirarnas | bestämd form genitiv |


