publicerad: 2015
trehjuling
tre|hjul·ing
substantiv
~en ~ar • cykel med tre hjul ofta för småbarn
| Singular | |
|---|---|
| en trehjuling | obestämd form |
| en trehjulings | obestämd form genitiv |
| trehjulingen | bestämd form |
| trehjulingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trehjulingar | obestämd form |
| trehjulingars | obestämd form genitiv |
| trehjulingarna | bestämd form |
| trehjulingarnas | bestämd form genitiv |


