publicerad: 2015
varietet
vari·et·et
[‑e´t]
substantiv
~en ~er • biform, avvikande sort – I sammansättn. varietets-.
| Singular | |
|---|---|
| en varietet | obestämd form |
| en varietets | obestämd form genitiv |
| varieteten | bestämd form |
| varietetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| varieteter | obestämd form |
| varieteters | obestämd form genitiv |
| varieteterna | bestämd form |
| varieteternas | bestämd form genitiv |


