publicerad: 2015
maxfart
max|fart
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ 2max fart 1
Singular | |
---|---|
en maxfart | obestämd form |
en maxfarts | obestämd form genitiv |
maxfarten | bestämd form |
maxfartens | bestämd form genitiv |
Plural | |
maxfarter | obestämd form |
maxfarters | obestämd form genitiv |
maxfarterna | bestämd form |
maxfarternas | bestämd form genitiv |